Tekstmeditasjon

Enkel bruksanvisning: Fokuser på tekster og salmer som treffer deg i dag, du trenger ikke lese alt, eller gjøre alt som foreslås. Fokuser på å ha en bønnestund med Gud, under Guds kjærlige blikk. La gjerne stillheten få være din bønn. Husk at salmene også kan brukes til å leses som bønner eller dikt, de trenger ikke synges J  God søndag!

«Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!»

Dagens bønn (4sip)

Herre Jesus Kristus,
du er veien, sannheten og livet.
Vi ber deg:
Lær oss å elske hverandre som du har elsket oss,
og styrk oss i håpet om at vi en dag skal samles hos deg i ditt rike,
du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.

Amen

Meditasjon med «Ordets skole»

1. Forberedelse – vi åpner oss for Herren

• La det bli stille rundt deg og inne i deg. Fokuser gjerne først på pusten din og at du sitter godt.
• Vær åpen for at Gud taler til deg gjennom dagens ulike bibelord.  Du kan også tenne et lys, eller lese en salme, f. eks nr. 209 (vers 3-5): Døden må vike for Gudsrikets krefter, (se salmetekster nederst).

2. Lesning – vi leser Ordet

• Les gjerne høyt for deg selv og flere ganger.
• Noter gjerne ting du legger merke til i teksten.
• Finn et nøkkelord i teksten og lær det utenat.

3. Innlevelse – vi lever oss inn i Ordet

• Sitt godt og la tankene falle til ro.
• Lev deg inn i teksten du velger å fokusere på.
• Hva ser og hører du?
• Hva er det i teksten som rører ved dine følelser?
• Hvem identifiserer du deg med i teksten og hvorfor?

4. Bønn – vi ber ut fra Ordet

• Jesus er nær, tenk deg at han sitter nær deg og lytter til det du sier
• Be med dine egne ord, eller bruk ord og bønner fra Bibelen eller salmeboken.
• Bruk gjerne bønneboken bak i salmeboken.
• Skriv gjerne ned en bønn. Eller send et bønnetema til din menighets prest per email, i Bekkefaret: Torhild Viste, tv877@kirken.no. Hun vil gjerne være med å be for deg og ditt bønnetema i uken som kommer.

• Nattverd – savner du å få ta imot Jesus i brød og vin? Ta kontakt med Torhild Viste og avtal individuell møtetid for nattverdutdeling i et rom i kirken.

Søndagens tekster:

4. SØNDAG I PÅSKETIDEN

GT I Jes 54,7-10

Det står skrevet hos profeten Jesaja:

Et lite øyeblikk forlot jeg deg,
men i min store barmhjertighet
tar jeg deg tilbake.

Mens harmen flommet,
skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk,
men med evig godhet vil jeg forbarme meg over deg,
sier Herren, som løser deg ut.

For meg er dette som Noah-flommen.
Slik jeg sverget at Noah-flommen
aldri mer skulle komme over jorden,
slik sverger jeg nå at jeg aldri mer
skal bli harm på deg og true deg.

For om fjellene viker og haugene vakler,
skal min godhet aldri vike fra deg,
min fredspakt skal ikke vakle,
sier Herren,
som viser deg barmhjertighet.

Slik lyder Herrens ord.

jes 54,7–10

Salme 30, 6a / 6b / 12 Omkved: v 5

Spill for Herren , dere hans trofaste,

pris hans hellige navn!

Et øyeblikk varer hans vrede,

hele livet varer hans nåde.

Om kvelden kommer gråt som gjest,

om morgenen blir det frydesang.

Du vendte min dødsklage til dans,

du tok sekkestrien av meg

og kledde meg i glede.

salme 30, 6a / 6b / 12 omkved: v 5

EP I Fil 3,12-14

Det står skrevet i Paulus’ brev til filipperne:

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Slik lyder Herrens ord.

fil 3,12–14

EV I Joh 16,16-22

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:

Jesus sa: «om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.»

Slik lyder det hellige evangelium.

joh 16,16–22

Noe å tenke på:

I forberedelse til denne søndagens tekstmeditasjon har jeg støtt på flere dikt og salmevers, først en kjent dikter fra Haugesund, Kolbein Falkeid:

Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet våres og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

Profeten Jesaja sier i teksten fra Det Gamle Testamentet: 

Slik jeg sverget at Noah-flommen
aldri mer skulle komme over jorden,
slik sverger jeg nå at jeg aldri mer
skal bli harm på deg og true deg.

For om fjellene viker og haugene vakler,
skal min godhet aldri vike fra deg,
min fredspakt skal ikke vakle,
sier Herren,
som viser deg barmhjertighet.

Tegnet fra Gud om at en Noah-flom aldri mer skulle komme over jorden, er regnbuen.

«Alt blir bra!» står det i mange vinduer i våre dager, sammen med regnbuer tegnet i glade farger, når jeg er på turer i nabolaget hvor jeg bor. Italia startet trenden da de var rammet av viruset, og også tegningene og håpet har spredd seg til vår del av verden.
 

Vi lever i en annerledes tid, med fravær av så mye vi før hadde nært. Fravær av nærhet fra venner og familie, fravær av fellesskap i kirker og menigheter, fravær og mangler.

Så kan det være godt å minne oss på at det er vel ingen som har sagt at livene våre bare skal være lette å leve. At hver og en av oss har utfordringer og må oppleve det som er vanskelig i livet. Mange får urettferdig mye å hanskes med, men alle får vi noe.

Jesus varsler disiplene sine om et fravær som vil komme. At han vil være borte fra dem, men om en liten stund vil han være der sammen med dem igjen.

I Johannes evangeliet står dette som et varsel fra Jesus om at han skal dø og så stå opp igjen på den tredje dagen. For oss står teksten i denne tiden mellom påskemorgen og pinsedag. Og da Johannes evangeliet ble skrevet ned, så levde folk i forventningen om at dette «om en liten stund» snart skulle skje, at Jesus som ble usynlig for dem Kristi Himmelfartsdag snart skulle komme igjen synlig og møte dem alle. De første kristne opplevde mye forfølgelse, men levde i håpet om den nye framtiden og om dette «om en liten stund skal dere se meg.»: Jesus sa: «om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»

Hvor lenge er en liten stund? Det er over 2000 år siden Jesu første etterfølgere lengtet etter dagen Jesus skulle kommet tilbake i skyene. Stunden fra død og begravelse til oppstandelse var bare to netter, og på den tredje dag kom den store gleden.

Hvor lenge er en liten stund? Det vet vi ikke. Men om «en liten stund» så vil alt bli bra! Det får vi lov å håpe, det får vi lov å tro. Om en liten stund vil vi få møtes igjen og være nær hverandre igjen og kjenne kraften fra å være en del av synlige, store fellesskap. Feire 17.mai som normalt, feire påske som normalt, feire våren og sommeren, dåpen og bryllupet, som normalt. Og også få se igjen, de som døde fra oss.

Men akkurat nå lever vi i fraværet. Noen lever i det fryktelige fraværet å ikke få være nær sine næreste i sykdom og død, eller i frykt for at sykdom og død skal ramme dem. Hans Olav Mørk har tegnet en regnbue-bro med ord om dette i en ny salme.

Hans Olav Mørk sier selv om salmen:

«Jeg ville så gjerne skrive en tekst som kunne bygge bro. En tekst som kunne ta oss inn i rommet til det mennesket vi elsker, men som vi ikke får vært hos. Vi får kanskje sagt noe på telefon eller på nettet, men vi får ikke vært der og holdt en hånd. Troen på en Gud som er utenfor tid og rom, skal bære oss i denne tiden. Troen på at Gud kan være nær der vi ikke makter å være det. Og vi skal samtidig takke Gud for alle helsearbeidere som gir våre kjære god omsorg og nærhet når vi ikke kan.»

Vi får ikke holdt deg i hånden

og sagt deg hvor elsket du er.

Vi får ikke fulgt deg på veien.

Vi kan ikke være deg nær.

Men her, i vår bønn, kan vi møte

den Herre som er over alt,

som er i det høye og dype,

som var hos hver spurv da den falt.

Hos han som kan være hos alle,

skal vi finne trygghet og fred.

Nå legger vi alt i hans hender.

Nå vet vi at han vil gå med.

Han bærer når kreftene svikter.

Han holder når vi må gi tapt.

Han kjenner hver spurv som må falle,

hvert menneske som han har skapt.

Vår Gud, du som er i det dype,

i tomrommet står du igjen.

Du strekker din hånd mot oss alle.

Du kaller hver enkelt for venn.

I dette sekundet av tiden

er du og din evighet nær.

Bær du våre liv i din omsorg,

vår Gud, du som lever og er.

I fraværet av nærvær, finnes den Gud som alltid er nær. Fraværet av den synlige Jesus, er ikke et tomt fravær, men et fylt fravær. Fylt av pinsens store under: Guds egen gode Ånd. Den Ånd som kan være med alle på samme tid. Som kan komme med trøst og med fred, som kommer med forsoning og tilgivelse, som kommer med løfte om en ny og bedre tid. Om en liten stund… Da alt vil bli bra!

La oss be!

Kjære treenige Gud. Takk at du er nær i våre liv, hjelp oss å la deg fylle våre liv med ditt nærvær i dag. Takk for håpet om en ny og bedre framtid. Lær oss å ta vare på hverandre i den tiden vi lever her. Lær oss å ta spesielt vare på de som har det ekstra vondt i denne tiden. Miskunn deg over oss, gode Gud, med din nåde og tilgivelse og omsorg. Gud, vi ber! Amen.

Vår Far i himmelen.

La navnet ditt helliges.

La riket ditt komme.

La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød,

og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

Søndagens salmer fra N13:

844

T  1875 Elias Blix
M  1865 Ludvig M. Lindeman

1 No livnar det i lundar,
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.

2 Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.

3 Guds kyrkje lysa skulle
som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde
og utan solarglad.

4 Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser,
ligg støtt i ljos og fred.

5 Men stundom kom det kulde
på Herrens kyrkjemark.
Det var som Gud seg dulde,
og borte var Guds ark.

6 Det var dei mørke dagar,
Guds ord var fåhøyrd segn.
Og hjarta frys og klagar,
det saknar sol og regn.

7 Så sende Gud sin Ande
som dogg på turre jord.
Då vakna liv i lande,
då grøddest vent Guds ord.

8 Då er det sæle tider
for Kristi kyrkjegrunn.
Då lauvast det i lier,
då livnar det i lund.

9 Då ljosnar det i landet
frå fjell og ned til fjord.
Då losnar tungebandet,
då kved Guds folk i kor.

10 Då skin det over strender
som sol ein sumarkveld.
Då gløder kring i grender
ein heilag altareld.

11 Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song,
du spår at Gud oss lagar
ein betre vår ein gong,

12 då me med vigsla tunge,
med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge
skal lova Herren vår!

455

T  1971 Wendy Carter
O  1973, 1999 Gregers Lundh
M  1971 Wendy Carter

Refreng
Fall til ro og kjenn at jeg er Herre.
Fall til ro, ja, sett deg bare ned.
Fall til ro og kjenn at jeg er din Gud.
Jeg vil gi deg av min fred.

1 Jeg er lyset, jeg er Kristus,
jeg er menneskenes Gud.
Jeg er sannheten og livet
og jeg gir deg dette bud.

Refreng

2 Du skal leve i mitt rike,
du kan stole helt på meg.
Liksom skyggen ved din side
vil jeg alltid følge deg.

Refreng

3 Jeg vil kalle deg til glede,
jeg vil kalle deg til savn.
Du må kjempe mot det onde,
du skal seire i mitt navn.

Refreng

T og M © 1973 Bud John Songs Med tillstånd av David Media AB O Gregers Lundh S © Ivar Jarle Eliassen

678

T  1975 Svein Ellingsen
M  1975 Trond H.F. Kverno

1 Vi rekker våre hender frem
som tomme skåler.
Kom til oss, Gud, og gi oss liv
fra kilder utenfor oss selv.

2 Alt godt, til vårt og andres vel,
er dine gaver.
I svakhet fremmer du ditt verk,
vår bare kvist skal skyte knopp!

3 Vi løfter våre hender opp
i bønn for verden.
La dem som lider, finne vern
mot kalde hjerters is og sne!

4 La våre henders nakne tre
få blomst og blader.
La våre liv få bære frukt
til legedom for andres sår!

5 Vi venter, efter smertens vår,
din nådes sommer.
Og sorg og glede blir til vekst
med frukt vi ikke selv kan se.

6 Din nådes skaperverk skal skje
i tomme hender.
O Gud, all godhets giver: Kom,
ta bolig i vår fattigdom!

712

T  1960 Patrick Appleford
O  1964 Olaf Hillestad
M  1965 Egil Hovland

1 Himmelske Far, du har skapt oss
i kraft av ditt levende ord.
Evner og krefter du gav oss
og myndighet over din jord.
Hele vårt liv skulle tjene
andre til nytte og gavn.
Herre, gjør hjertene rene
og gi oss å ære ditt navn.

2 Hjem og familie, venner
og samfunn med dem vi har kjær,
alle de gaver du sender,
og hjelpen som alltid er nær,
kirken hvor du er til stede,
kraften du gir ved ditt bord -
alt får vi motta med glede
som barn av ditt rike på jord!

3 Takk at du gav oss det største
da Menneskesønnen ble født!
Han er vår bror og den første
med fullverdig liv vi har møtt.
Lær oss å ofre deg penger,
vie deg krefter og tid,
så skal ditt rike nå lenger,
din hær rustes bedre til strid.

4 Aldri blir gaven vår verdig!
Vi vet det, men gir likevel.
Soningens verk ble gjort ferdig
av ham da han ofret seg selv.
Nå kan vi tjene med glede,
frikjent på grunn av din Sønn.
Himmelske Far, gjør oss rede
til uselvisk offer og bønn!

© Norsk Musikforlag A/S

209

T  1975 Svein Ellingsen
M  1909 Thorvald Aagaard

1 Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død, er vår Herre i dag!
Kristus, du lever og står ved vår side
her hvor vi rammes av jordlivets slag.

2 Selv om vi føler oss svake i verden,
bærer vi i oss et grunnfestet håp:
Livets oppstandelse påskedagsmorgen,
underet, skjedde på ny i vår dåp.

3 Livet og døden, ja, alt er forvandlet!
Dåps-vannet gjenspeiler regnbuens pakt.*
Troen er gitt oss: Guds rike skal seire!
Mørket som binder oss, mister sin makt.

4 Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Engang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden blir frigjort fra fiendens bånd.

5 Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Livet er gjemt i et jord-dekket frø.
Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.
Se, i oppstandelsens lys skal vi dø.

* 1 Mos 9,14-17

T © Svein Ellingsen

489

T  1865/1872 Lina Sandell
M  1872 Oscar Ahnfelt

1 Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.

2 Själv han är mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
Som din dag, så skall din kraft ock vara,*
detta löfte gav han mig.

3 Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.

*5 Mos 33,25

S © Filadelfiaforlaget/Hermon Forlag AS, Kjeller

498

T  Sal 139,5, 1982 Arne Höglund
O  1988 Jan Ove Ulstein
M  1982 Märta Svensson, 1982 Hans-Lennart Raask

Omkved
Du omgir meg på alle sider,
og du held meg fast i di hand.
Du omgir meg på alle sider,
og du held meg fast i di hand.

1 Når min veg går gjennom tette skodda
nær ved bratte stup og djupe vatn,
då er du nær meg på alle sider,
ja, du leier meg gjennom vatn.

Omkved
Du omgir meg på alle sider,
og du held meg fast i di hand.
Du omgir meg på alle sider,
og du held meg fast i di hand.

2 Når mi tru er svak og motet sviktar,
og eg kjenner kalde redslevindar,
då veit eg trass alt at du er nær meg.
Du har lova vere med kvar ein dag.

Omkved

T © Arne Höglund O © Jan Ove Ulstein M (omkved) © Notlinjen Musikförlag, Stockholm M (vers) © Märta Svensson S © Øystein Lund Olafsen

312

T  1845 B.S. Ingemann, Sal 36,6-10
M  1852 J.P.E. Hartmann

1 Til himlene rekker din miskunnhet, Gud,
din trofasthet når dine skyer;
din rettferdshånd over bergene ut
er strakt, over daler og byer.

2 Som himlenes favn er din kjærlighet, Gud,
som havenes dyp dine dommer.
Til frelsen fører du sjelene ut
og skapningens sukk ihukommer.

3 Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud,
hvor menneskebarnene bygger.
I mulm er kjærlighetsvinger bredt ut,
vi skjuler oss i deres skygger.

4 Du kveger i ørknen den tørstende sjel,
du berger den bevende due.
Hos deg er livets, det evige vell,
og lys i ditt lys skal vi skue.

S © Edition Wilhelm Hansen AS

Ikke i Salmeboken:

T: Horatio G.Spafford 1873

M: Phillip P. Bliss 187

1. Mitt liv vil jeg leve i samfunn med Jesus,
som en av de mange som er i hans skare.
Jeg hørte hans stemme. Den bød meg å følge:
Jeg følger deg, Jesus. Jeg følger deg.

2. Og skulle jeg tvile og se meg tilbake,
så ber jeg deg, Herre, å ta meg ved hånden
og varme mitt hjerte, til atter jeg sier:
Jeg følger deg, Jesus. Jeg følger deg.

3. Hva livet enn byr meg, av glede og smerte,
jeg lever det tryggest i samfunn med Jesus.
I lys og i mørke, i medgang og motgang:
Jeg følger deg, Jesus. Jeg følger deg.

Sangboken 533    

 T: Göte Strandsjö 1975
 O: Trygve Bjerkrheim 1981

 1. Om hjertet er fylt av den saligste ro,
om sorg eller nød blir min del,
i alt hva som skjer, har du lært meg å tro:
Det er vel, det er vel med min sjel. 

Ref. Det er vel med min sjel,
        Det er vel, det er vel med min sjel. 

2. Om Satan enn raser, om prøvelser er nær,
i Kristus jeg finner min ro.
På korset han seiret mot ondskapens hær
og har frikjøpt min sjel med sitt blod. 

3. Å salige tanke, vår sorg til glede vendt,
all synd er på korset betalt.
For intet er unntatt, og intet ble glemt,
med sitt blod han utslettet det alt! 

4. Og snart kommer dagen da tro til syn blir vendt,
vår Frelser i skyen vi ser.
Basunen skal lyde, vår strid er nå endt,
det for evig er vel med min sjel.